Etter nøyaktig fem dagar heime etter tidenes ferie på sørøya, var vi klare for litt reising igjen. Siste helg i september var det også, så vi måtte jo gje alt i innspurten til GOOT-game. I løpet av dei fem dagane eg var heime skreiv eg ei oppgåve i ernæring, og det var ca det eg rakk, i tillegg til vanlege kvardagslege sysslar og forelesningar og slikt. Onsdag kveld kom Kristin frå Australia, og fredag reiste vi på tur igjen. Leigde oss ein bil, no som Karina har blitt så flink å køyre på venstre side, og satte kursen nordover. Bilen var ein ekte rølpebil med brunt inventar, og sterk røyklukt, og fekk dermed namnet Leif Erling. Det passa seg slik.
Desverre var vi ikkje heilt heldige med vêret denne helga, men slike detaljar bryr vi oss som sagt ingenting om. Ettersom vi måtte levere inn oppgåva før vi reiste, og sjølvsagt ikkje vart ferdige før ganske akkurat på fristen, så kom vi oss ikkje avgarde før seint på ettermiddagen, og fredag vart mest køyring. Koseleg det òg, forsåvidt, når ein har musikk og godt selskap ein kan underhalde seg med. Eg klagar absolutt ikkje. Dessutan hadde vi eit pizzastopp i Warkworth, og kva meir treng ein vell då? Fredag kveld sov vi i verdas minste hytte, med verdas fleste insekt, både døde og levande. Det var eigentleg litt ukoseleg der, og lukta gjorde det òg, så vi såg på australsk idol til vi vart trøytte nok til å få sove. Vi kom oss vekk derifrå så kjapt vi kunne neste morgon, og her er nokre av reisemåla for laurdagen:
Etter solnedgang på Cape Reinga køyrde vi tilbake eit stykke, og overnatta i Pukenui. Kom fram etter at det var blit mørkt, så det var ganske kjekt å vakne opp til sol og fin utsikt dagen etter!
Så fekk vi endeleg finevêr, og nytta dagen så best vi kunne. Første stopp var 90 Mile Beach, som stort sett snakkar for seg sjølv. Det vi ikkje hadde venta oss var alle verdas motoriserte køyretøy, men det var tydelegvis det store på denne plassen. Mopedar og bilar i alle former og fargar møtte oss, ganske artig syn. For å gjere det heile enda litt artigare, så kom det forsyne meg ein buss også, og den kom ikkje åleine. Vidare frå stranda gjekk turen mot Bay of Islands, med lunsjstopp og french toast i Kerikeri. Så leigde vi oss kajakar og padla oss ein tur til ei lita koseleg strand. Det kan eg like. Siste stopp for denne turen vart Whangarei Falls. Auckland neste.
Og det var DEN helga. Eg heng litt etter, men jobbar med saka! Håper alle har det betre enn best. Hejdå!
1 kommentar
Comments feed for this article
oktober 28, 2009 kl. 14:36
Sølvi Solmunde
Følger med da vet du…. Når kommer du hjem – til jul???
Kos deg i alle fall alt du klarer i tiden som er igjen.
elisabeth hilser!!